Adressen er Vallertunet 16. (Gårdsnr. 6, Bruksnr. 1)
I 1578 ble navnet skrevet Vallir, i betydning vollene. Se også Om gårdsnavn
Valler ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.) og er en av de eldste gårdene i denne delen av Bærum. Valler var en sentrumsgård. Herfra ble nabogårdene Løkeberg og Solberg ryddet, kanskje også Nes og Evje. Gjønnes er utskilt fra Nes. Ekeberg og Avløs er utskilt fra Løkeberg.
Valler lå øde en periode etter svartedauden (1350).
Valler var kirkegods og senere krongods. Gården ble pantsatt til rådmann Morten Lauritzen i 1661 og senere solgt til eiendomsbesitteren Knud Frantzen. En mindre part ble solgt til Bærums Verk i 1673. I 1718 var gården kjøpt tilbake og blitt en selveiergård. Senere ble Valler solgt flere ganger. Peder Asbjørnsen overtok Valler i 1771 og delte gården i to i 1778. Eldste sønnen, Lars, fikk den øvre og største delen med tunet. En yngre sønn, Jon, fikk i 1796 den nedre delen som lå omtrent der Valler sykehjem (tidligere Valler bo- og behandlingssenter) lå. Her satte han opp nye hus. Vallerenga (se nedenfor) ble også utskilt på denne tiden.
Skålgroper ble i 1968 påvist nær krysset Nesveien – Vallerveien.
I samme område lå Valler kalkovn. Gården leverte hele 600 tonn kalk til Akershus festning i perioden 1601–1602. I 1825 leverte Valler 160 tonn kalk til det første Rikshospitalet i Christiania.
I 1865 ble Øvre Valler oppført med 2 hester, 7 kuer, 7 sauer og 2 griser. De sådde 1/2 tønne hvete, 1/2 tønne rug, to tønner bygg, 6 tønner havre og 1/4 tønne erter. De satte 20 tønner poteter.
I 1857 kjøpt Carinius Conradi Nedre Valler, og i 1880 solgte han gården til sin svoger Johan Pedersen på Øvre valler. Vallergårdene var gjenforent.
Omkring år 1900 ble Valler solgt til Rittmester Baumann. Han forpaktet bort gårdsdriften.
I 1914 brant hovedhuset og en nybygget låve ned til grunnen.
Det nye hovedhuset vi ser i dag ble bygget i 1916.
I 1943 kjøpte Gustaf A. Svensen Valler. Han var en meget kreativ og driftig kar. Han dyrket tobakk i store mengder for levering til Tidemands tobakksfabrikk. Han bygget også drivhus og han produserte trekull til gassgeneratorer i biler. Til trekullproduksjonen benyttet han en stålmile som var konstruert av Martin Trulsrud i Lommedalen.
Etter krigen drev Gustaf A. Svensen, og etter hvert sønnen, fryseri og vaskeri på gården. Fryseriet ble drevet frem til 1975.
Omkring 1977 ble stabbur, låve og hønsehus revet, og det ble bygget seks bolighus på området.
Hovedhuset var i mange år kontor og lager, men ble bolighus igjen.
Det gamle eldhuset er også blitt bolighus. Her kan man se de gamle tømmerveggene.
Hele gården ble på 1900-tallet utparsellert til blant annet boliger, skoler (Valler og Gjettum) og en helseinstitusjon (Valler sykehjem). Vallerhøgda ble solgt til Bærum kommune. Vallerhøgda er også kalt Heitmannsåsen etter en av gårdeierne, Erik Heitmann, som var direktør ved Victoria Linoleumsfabrikk i Sandvika.
Plasser og bruk utskilt fra Valler
Vallerenga
Vallerenga, også kalt Bråten, Braaten og Valderengen, lå sørvest for Valler, ned mot Solbergbekken.
I 1825 var John Erichsen husmann på plassen. I 1826 var Andreas Pedersen selveier, og plassen ble et småbruk.
Plassen ble i 1939 oppført med 25 dekar innmark og 25 dekar skog, 63 frukttrær og 75 bærbusker.
Småbruket ble utparsellert til boligtomter like etter 1945.
Plassen har gitt opphav til veinavnet Vallerenga.
Se Detaljkart
Durud
Se egen omtale
Haraldsrud (Haraldrud)
Haraldsrud lå der det Gjettum skole ligger i dag. Denne plassen ble tidlig fra delt Valler, men gikk senere inn under Valler igjen. Plassen ble ikke drevet etter svartedauden (1350).
Se Detaljkart
Vallerhøgda
Se egen omtale
Grønlid
Grønlid var en husmannsplass under Nedre Valler.
Martin Arnesen var den siste husmannen på stedet. Han kjøpte plassen omkring år 1900 og drev det som et småbruk.
Senere ble det bygget boliger der plassen lå.
Se bilde ovenfor og detaljkart
Terje E. Jacobsen har skrevet en artikkel som gir en svært grundig beskrivelse av Valles historie og som ser gårdens utvikling i en større sammenheng. Se referanse nedenfor.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Kilder:
Lokalhistoriewiki (Om Vallerenga)
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek
Jacobsen, Terje E. (2010). Valler gårds historie. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 50.
Hovedbygningen på Valler 1977. Sett fra nord.
Kilde: Bærum bibliotek
Inngangspartiet.
Kilde: Bærum bibliotek
Valler
